Skrapmetall er i ferd med å bli en høyt verdsatt ressurs som tiltrekker seg mye oppmerksomhet. Hva er de nåværende markedsprisene for skrapmetaller som kobber, jern, stål og aluminium?

Skrapmetaller som kobber, jern, stål og aluminium er mye brukt i bygg og anlegg, produksjon, transport, energi og daglig industriproduksjon på grunn av deres høye gjenbrukbarhet og stabile resirkuleringsverdi. Hvis du følger med på markedspriser, resirkuleringsverdi eller praktiske anvendelsesmuligheter for skrapmetaller, er det avgjørende å holde seg informert om prissvingninger for forskjellige metaller.

Skrapmetall er i ferd med å bli en høyt verdsatt ressurs som tiltrekker seg mye oppmerksomhet. Hva er de nåværende markedsprisene for skrapmetaller som kobber, jern, stål og aluminium?

Skrapmetall har på kort tid blitt en tydeligere del av bildet når man snakker om ressursutnyttelse og sirkulær økonomi. Når etterspørselen etter metaller er høy, og nye råvarer er kostbare å utvinne, blir gjenvinning av kobber, jern, stål og aluminium et viktig supplement. Samtidig opplever mange at prisene kan virke uklare og skiftende, både for dem som leverer inn skrap og for dem som følger markedet mer profesjonelt.

Hvordan bestemmes skrapmetallpriser?

Skrapmetallpriser tar i stor grad utgangspunkt i internasjonale råvaremarkeder. Børsnoterte metaller som kobber og aluminium handles globalt, og prisene i slike markeder danner et referansenivå. Skraphandlere og gjenvinningsselskaper må ta hensyn til dette når de setter sine innkjøpspriser.

I tillegg til råvareprisen påvirker flere lokale faktorer hva du faktisk får betalt. Kvalitet og renhet er sentrale: Rent, sortert kobber betaler seg bedre enn blandet kabelskrot, og aluminium uten maling eller andre materialer er mer verdifullt enn sammensatte produkter. Mengde spiller også inn. Større volum gjør det enklere og billigere å håndtere og transportere, noe som ofte gir høyere pris per kilo. Kostnader til logistikk, energi, lagring og administrasjon trekkes fra når mottakene beregner hva de kan tilby.

Svinger skrapmetallprisene ofte med markedsvolatilitet?

Spørsmålet om skrapmetallprisene svinger ofte med markedsvolatilitet har et tydelig svar: ja, men ikke alltid på en enkel og direkte måte. Når børskursene på metaller som kobber og aluminium beveger seg raskt, vil dette etter hvert reflekteres i innkjøpsprisene til norske skraphandlere. Det kan likevel ta litt tid før endringene slår fullt ut lokalt.

Prisene påvirkes også av valuta. Metaller prises gjerne i dollar, mens du får betalt i kroner. Endringer i forholdet mellom dollar og norske kroner kan derfor forsterke eller dempe utslagene fra råvaremarkedene. I perioder med høy usikkerhet globalt, for eksempel ved økonomiske nedturer, krig eller uro i viktige produsentland, kan prisene bli ekstra volatile. Da kan innkjøpsprisene hos mottakene justeres oftere, nettopp for å håndtere risikoen knyttet til raskt skiftende markedsforhold.

Er skrapmetallprisene for tiden høye eller lave?

Om skrapmetallprisene for tiden er høye eller lave avhenger av hvilket tidsperspektiv man bruker. Ser man på de siste tiårene, har prisene på mange metaller generelt beveget seg oppover, med perioder med kraftige svingninger underveis. Kobber har for eksempel vært gjennom både kraftige fall og sterke oppturer, mens aluminium, stål og jern også har hatt tydelige konjunktursykler.

For norske skrapleverandører kan prisnivået oppleves som relativt gunstig i perioder hvor global etterspørsel etter metaller er høy, for eksempel når bygg- og anleggsaktiviteten øker eller industriproduksjonen tar seg opp. I slike faser kan typiske nivåer for kobberskrap hos større skraphandlere ligge et godt stykke over prisene man så i svakere marked, mens aluminium og stål gjerne følger med i samme retning. I roligere tider, eller når verdensøkonomien bremser, faller som regel også prisene på skrapmetall, og inntektene per kilo blir lavere.

Hvilke faktorer driver mest sannsynlig endringer i prisene på skrapmetallrelaterte aksjer?

Prisene på skrapmetallrelaterte aksjer påvirkes av flere forhold enn bare nivået på selve metallet. Et børsnotert gjenvinnings- eller metallkonsern vurderes på bakgrunn av lønnsomhet, vekstmuligheter, gjeld, strategi og risikoprofil. Selv om høyere råvarepriser kan øke marginene på metaller de selger, kan samtidig kostnader til innkjøp av skrap, energi og transport stige.

Investorer ser ofte også på hvor godt et selskap håndterer miljø- og klimakrav. Økt fokus på utslipp og ressursbruk kan gi både nye muligheter og nye kostnader. Endringer i regulatoriske rammer, som krav til sortering, resirkuleringskvoter eller avgifter, kan dermed slå direkte ut i forventningene til fremtidig inntjening. I tillegg vil generelle forhold som renter, økonomisk vekst, byggeaktivitet og etterspørsel fra bil- og maskinindustri påvirke hvordan markedet priser slike aksjer.

For å gi et mer konkret bilde kan det være nyttig å se på omtrentlige nivåer for skrapmetallpriser i Norge. Tallene under er grove anslag basert på åpne prisindikasjoner og bransjeinformasjon fra høsten 2024, og de vil variere mellom regioner, selskaper og over tid.


Produkt/tjeneste Aktør Kostnadsanslag
Skrapkobber (blandet kvalitet) Norsk Gjenvinning Omtrent 40–70 NOK per kg
Skrapaluminium (profiler/blandet) Stena Recycling Omtrent 5–15 NOK per kg
Skrapstål og skrapjern Ragn-Sells Omtrent 1–3 NOK per kg
Blandet metallegeringer (lette fraksjoner) Metallco Omtrent 2–6 NOK per kg

Prisene, satsene eller kostnadsanslagene som er nevnt i denne artikkelen er basert på den siste tilgjengelige informasjonen, men kan endre seg over tid. Egen, uavhengig research anbefales før du tar økonomiske beslutninger.

Beløpene i tabellen er eksempler og forutsetter normal kvalitet og rimelig store leveranser. Mindre mengder, dårligere sortering eller høyere forurensningsgrad kan gi klart lavere nivåer. I tillegg har hvert mottak egne modeller for hvordan transport, håndtering og eventuelle gebyrer prises inn, noe som gjør direkte sammenligning mellom aktører krevende.

For både privatpersoner og mindre bedrifter i Norge er det derfor vanlig å undersøke prisnivået hos flere lokale skrapmottak før man planlegger større leveranser. Mange aktører publiserer veiledende satser på sine nettsider, men de reserverer seg ofte for raske endringer. Andre gir prisindikasjoner først når de har vurdert type metall, renhet og mengde. Over tid vil de samme drivkreftene som påvirker børsprisene – global etterspørsel, valuta, energi og logistikk – også prege hva man faktisk får utbetalt.

I en større sammenheng spiller skrapmetall en viktig rolle i omstillingen til en mer sirkulær og klimavennlig økonomi. Høyere grad av gjenvinning gjør at behovet for nyutvinning av malm kan dempes, samtidig som industrien sikrer seg tilgang på viktige råvarer. For finansmarkedet betyr dette at interessen for selskaper som samler inn, sorterer og foredler skrapmetall, trolig vil holde seg betydelig, selv om prisene på kort sikt kan svinge.

Samlet sett avgjøres verdien av skrapmetall av et samspill mellom globale råvaremarkeder, lokale kostnader, kvaliteten på materialene og utviklingen i økonomien som helhet. For den som følger med over tid, blir svingningene lettere å forstå, og prisnivåene kan vurderes i lys av tidligere perioder med både svakere og sterkere markeder. Ved å kjenne til hvordan prisene fastsettes og hvilke krefter som påvirker dem, blir både salg av skrap og tolkning av utviklingen i skrapmetallrelaterte aksjer mer oversiktlig.